Og da var man endelig tilbake fra Arvikafestivalen hvor man har oppholdt seg siden onsdag kveld. I korte trekk var det phyll, phanteri og phet musikk som var de fasteste gjengangerne, men jeg kan jo godt utdype litt også.

Onsdag ettermiddag tok vi (dvs mine polare Philip og Simen, og undertegnede da seffer’n) toget inn til Oslo hvor vi loka rundt og helt-sinnskykt-nesten missa toget vårt videre til Arvika, men som vi på et eller annet mystisk vis presterte å rekke selv om vi sto og chilla’n på Kiwi åtte minutter etter planlagt togavgang. To-tre timer senere rulla vi inn i Arvika City, som forøvrig viste seg å være en ganske stusselig småby ikke så fryktelig ulik kjæreste Tønsberg, bare med enda flere jalla småsjapper og færre kjeder. Jeg enset et McDonald’s-skilt i det fjerne en gang, men selve stedet fant vi aldri. Nuvel.

10:33 (takk, Twitter) ble det satt opp noe firemannsteltings og vi hilste kjapt på nærmeste nabo over noen pils og litt vin, en ganske hyggelig grabbe på treogtredve som tok det rolig mens han venta på madammen og kompisgjengen, som alle ankom dagen etter. Etter et par timer rolig pisspreikt og stadig økende mengder alkohol innabords, eglet vi oss på en svensk vennegjeng vi hadde deemed verdige vårt selskap etter at både Aesop Rock, Placebo og Radiohead hadde gjort opptreden på boomblasteren deres. De viste seg å være særdeles ålreite og vi hang egentlig med dem gjennom hele festivalen.

Rundt fire/fem-tida tok vinen overhånd på Simen, som vist ved at han ropte på elgen rundt 17 ganger fram til han endelig kollapset i seks-tiden, da etter lang gåtur og mange festlige spystillinger (personlig favoritt var på knærne og bøyd forover mot Mekka). Halvannen time senere merket vi hva svensk sommer hadde å by på, da vi våknet av kraftig oksygenmangel og vanvittig varme i det jeg er skråsikker på var det varmeste teltet i Sverige akkurat da. Noe redusert bestemte vi oss får å ta en litt nærmere titt på hva Arvika sentrum hadde å by på, noe som skulle vise seg å være noe iskremings, ett stykk engangskamera (skal fremkalles imorgen), og ei jente Simen mente var sinnsykt søt på det lokale konditoriet (hun var ikke så fryktelig søt). Etterhvert ble det noe sovings i den lokale parken og loking på festivalområdet før vi rota oss til Santigold (schmellfett), Mars Volta (ganske dårlig), Röyksopp (ganske bra), og til slutt Nine Inch Nails (helt konge). Dro med meg en helt kurant NIN-skjorte også, skurru ha sett.

Dagen etter ble i hovedtrekk definert av bading, noe drikkings, hardfyllings, og et tilfelle hvor jeg i all min prakt ramlet på ei jente så hu brakk fingeren (true story, Philip spotta henne med bandasj dagen derpå). Ikke mitt sterkeste øyeblikk. Var et øyeblikk eller to på Depeche Mode før jeg konkluderte med at “hei, dette har jeg ingen interesse av”. Fever Ray tok derimot kaka, tilogmed mer enn Eagles of Death Metal tidligere på dagen (som også forsynte seg ganske heftig).

Siste dagen så jeg ingen band og drakk null alkohol - med sin naturlige forklaring i at jeg var fryktelig opptatt med å pleie noe av den verste bakfylla jeg har opplevd, som forøvrig altså ikke ble forbedret av at jeg sovnet i sola og pådro meg ganske pimp solstikk. Om ikke annet ble dagens taco finansiert av et veddemål jeg vant om hvorvidt Simen kom til å kaste opp, fra kvelden før.

Dagen derpå var jeg fortsatt sliten i skallen, hadde sovet jævlig dårlig (konkluderte nemlig med at “sovepose er for jenter” før festivalavgang, en beslutning jeg gjerne skulle ha revurdert), og våknet av godt, gammaldags svensk regn som bøtta ned på teltet. Som oppfølger til to av de hittil varmeste dagene i Sverige var det ikke all verden, men jeg må innrømme at det ikke gjorde meg noe å faktisk kunne bevege seg ti meter uten å kollapse av heteslag. Telt ble pakka, våte sokker forlatt, nøkler mirakuløst gjenfunnet, og verden tilstrekkelig pult. Snek meg i tillegg unna en togbillett på 280 spenn på veien tilbake, noe som var ganske chill i og med at jeg hadde én krone igjen på bankkortet når jeg endelig landa i Tønsberg for et par timer siden. Hva har man lært? Svensker kan være ålreite dyr, alternative jenter knekker lett, folkeøl er ikke noe særlig, Rybak er like pop i Sverige som i Norge, og seksualstillingen “shotgun” høres digg ut. Det holder til neste gang, tror jeg.

PS: Skal fremkalle shizz imorgen så da blir det muligens noe bildings, men de fleste bildene er ganske uspektakulære. I tillegg har scanneren paia så jeg må ordne noe lurt.

“Buying a song, video, iPod Game, or album from the iTunes Store entitles you to download it a single time. If you want to download it again, you must purchase it again. You can copy downloaded content between authorized computers.”

Bortsett fra at … det siste der ikke gjelder! Å dra fram purchase history gjør ingenting, og kjøper du musikken igjen blir du belasta på nytt. Platekompaniet, Play eller Amazon for alle mine fremtidige lovlige nedlastninger av musikk, altså.